Hvem bør ta ansvar?

REGJERINGEN, DEP. OG DIREKTORAT
Vi ber Regjeringen ta stort og dypt ansvar for at FNs barnekonvensjon blir en tydeligere del av særlovene i Norge. Fagfolk må ha rammer som sikrer at barn får snakke trygt. Det skulle de hatt for lenge siden :-)

I hver eneste lov må det komme tydelig fram:
• Barn må få snakke trygt og alene med en de er trygg på
• Fagfolk må kunne beskytte det barnet forteller
• Fagfolk må kunne samarbeide med barn

Dette krever initiativ fra ministrene. Det gjelder Barneloven, Barnehageloven, Opplæringsloven, Pasientrettighetsloven, Helsepersonelloven, Barnevernloven, Straffeprosessloven og Forvaltningsloven.

Regjeringen, departementene og direktoratene ber vi følge opp Barnekonvensjonen og
sikre at forskrifter og retningslinjer bygger på kunnskap fra barn om
hva som skal til, for at barn får snakke trygt. Dette har dere en plikt til å gjøre etter FNs barnekonvensjon, art 4 og generell kommentar nr. 5 (2003).

Regjering, departement og direktorat ber vi ta ansvar for at kunnskap fra barn
om hva som gjør systemene trygge og som sikrer at barn kan SNAKKE TRYGT,
kommer tidlig inn, i alle nasjonale prosjekter og satsinger. Det vil avgjøre om satsingene oppleves nyttige, for dem satsingene lages for.

Vi ber også om at kvalitetsindikatorer bestemmes, med utgangspunkt i hva
som er viktig for barn og gjør systemene trygge for barn. 

LEDELSE I KOMMUNENE
Kommuneledelsen ber vi ta et stort ansvar for at alle barn i kommunen sin
systematisk får vite hva voksne eller andre barn IKKE har lov til å gjøre mot dem
Barnehagene og skolene må få hovedansvar for at barn får denne informasjonen

Kommuneledelsen ber vi også sikre at systemene for barn kvalitetssikres, dette
må gjøres gjennom undersøkelser og kommunerevisjon, med kvalitetsindikatorer som er viktige for barn. Dette gjelder i:
• barnehagen
• skolen
• psykisk helsetjenester
• barnevernet

Kommuneledelsen ber vi ta et stort ansvar for at  ALLE som jobber med barn i deres kommune, får opplæring i:
• Hvordan samarbeide med barn på en måte som oppleves trygg for barn
• Hvilke rammer som skal til for at barn skal kunne snakke trygt
• Hvordan fagfolkene må møte barn for at de skal kunne snakke trygt

FAGFOLK SOM MØTER BARN
I alle samtaler med barn om noe som oppleves viktig, vanskelig eller vondt,
har du ansvar for at samtalen oppleves trygg for barnet. Det gjelder i barnehagen, skolen, helsetjenestene, barnevernet, fritid, politiet eller i rettssystemet.

FØR SAMTALEN: spør barnet
• OM barnet vil snakke alene med en voksen
• HVEM barnet kan snakke trygt til
• HVOR barnet kan snakke trygt

Vi ber deg si til barnet hva du vil gjøre med det barnet forteller
Vi ber deg si at INGEN FÅR VITE, uten at barnet og du avtaler
Vi ber deg at hvis barnet forteller noe veldig vondt eller farlig, må noe gjøres for at barnet ikke skal ha det vondt. Men hva som skal gjøres, må bestemmes sammen med barnet

UNDERVEIS i samtalen: samarbeid med barnet
Vi ber deg gi barnet informasjon det trenger for å kunne beskrive sine ønsker
Lytt til det barnet forteller og prøv virkelig å forstå hva barnet opplever som det viktigste, vanskeligste eller vondeste
Om noe skal bestemmes, ta utgangspunkt i barnets ønsker
Hvis barnets ønsker ikke kan følges, bygg avgjørelsen på noe av det barnet ønsker

ETTER samtalen: bestem sammen med barnet
om noe skal fortelles videre og hva du kan skrive ned
• HVA kan fortelles videre/dokumenteres
• HVEM kan få vite noe som barnet forteller
• NÅR kan det fortelles?
• HVORDAN kan det fortelles?

NORGE GÅR GLIPP AV
Filmene er laget for at mange skal kunne forstå at barns erfaringer og råd trengs, for at systemene skal kjennes trygge for barn.
Voksne har lenge prøvd å finne ut hva som skal til, for at barn kan fortelle om det som er vondest eller vanskeligst, men:
Det trenger ikke være sånn.
Barn har løsninger.
Hvis voksne vil forstå.